Musikk til kongelige begravelser

Bruksmusikk til hverdag og høytid

Sist i august var jeg med og arrangerte konserten “Jorden er som et barn”som var et samarbeid mellom Ensemble C4 og JSB-Ensemble Oslo. Takk til dere som kom og hørte på oss i Gamle Aker kirke!

Musikken av Telemann og Nørgård hadde til felles at det er komponert som bruksmusikk, og det har jeg også skrevet litt om her i nyhetsbrevet tidligere. Begge komponistene var pragmatiske på den måten at de kunne skrive musikk til en gitt besetning eller anledning, eller de kunne la det være opp til dem som skulle framføre musikken hvordan ensemblet endelig kom til å se ut på konserten.

Denne «brukervennligheten» gjorde spesielt Telemanns musikk veldig anvendelig i mindre settinger, gjerne til huskonserter og andakter i hjemmet. Og den betydningen av ordet bruksmusikk har derfor vært det jeg har fokusert mest på her i nyhetsbrevet. Det har også vært det mest relevante, siden jeg for det meste jobber med musikk for mindre besetninger.

Fra konserten i Gamle Aker kirke 30. august med JSB-Ensemble Oslo og Ensemble C4


Akkurat nå vil jeg derimot fokusere på en annen side av hva bruksmusikk kan være, hvor fantastisk og storslagent det er ved høytider.

Selve betegnelsen bruksmusikk gir ikke assosiasjoner til store anledninger og høyverdig kunst. Det høres kanskje ut som musikken gjøres hverdagslig og tas bort fra å omhandle de store følelsene. Men det er jo motsatt! Både høytid og hverdag kan få passende musikk som nettopp opphøyer situasjonene til store kunstneriske opplevelser.

Vi har et kjempeaktuelt eksempel, nemlig Kong Haralds død. Folk griper etter kunst og musikk for å finne trøst og fellesskap. Og snart skal det arrangeres en kongelig begravelse i Oslo Domkirke - jeg er veldig spent på å høre hva slags musikk som vil bli fremført der.

Plutselig har bruksmusikken fått landets og verdens søkelys! Kongelige begravelser var en av de største anledningene for å framføre musikk i barokken. Det er det fremdeles, bare tenk på hvor mange som vil få høre den musikken som spilles i Domkirken på onsdag. Rammen rundt er kanskje det mest høytidelige vi kan tenke oss, og i en sånn situasjon taler musikken ekstra sterkt til alle som hører på.


Jeg har funnet fram noen eksempler fra barokken på nettopp gravferdsmusikk skrevet for bestemte anledninger.

Først, selvfølgelig, Georg Philipp TelemannIch Hoffete aus licht - Begravelsesmusikk til Keiser Karl VII (død 1745)
Et stort verk for 4 solister, kor og orkester, framført i to deler - før og etter minneordene i keiserens begravelse i Hamburg.

George Friederich Handel gir et annet eksempel med Funeral Anthem for Queen Caroline, fremført til begravelsen til Caroline av Ansbach (gift med kong George II) i Westminster Abbey 17. desember 1737.

Francois-André Danican Philidor var fransk komponist med tilknytning til hoffet i Versailles, og faktisk også ansett som tidens beste sjakkspiller. (Sjakkinteresserte har kanskje hørt om Philidors forsvar?)
Til Solkongen, Ludvig 14.s, død i 1715, komponerte han Tambour & Marche funèbre pour le Convoi du Roy (fra ca 18 minutter i videoen. Denne videoen oppdaget jeg nå, det er en fascinerende gjenskapning av Ludvig 14.s begravelse i Versailles.)


Når vi står i et tronskifte her i Norge, så kan vi kjenne på et historisk sus enten vi personlig sørger eller ikke, er for monarkiet eller ikke. En følelse av endring, at noe stabilt og kjent er borte og at fremtiden er ukjent. Jeg blir fascinert av dette og tenker på hvordan det må ha vært for mennesker for hundrevis av år siden, når man var mye mer avhengig av den personen som satt på tronen. Når tronskifter kunne få kjempestore politiske følger og gi omveltninger i vanlige folks liv. Det gir en ekstra dybde til lyttingen!


Innspilling med La Folia di Setra

I disse dager det CD-opptak i Eidsberg kirke for SØLV og Mari Askvik. Utgivelsen kommer neste år.

Søndag 13. september kl 17 spiller vi dessuten konsert i Grimstad Kulturhus. Det er siste sjanse i år til å høre dette programmet!

SØLV: Thomas Boysen (lutt), Ingrid Økland og Mari Giske (viola d’amore), Mari Askvik (kveding og mezzosopran) og Gunnar Hauge (gambe)


“Når mitt øie trett av møie”

Ensemble C4 tester i september ut et helt nytt prosjekt! Vi presenterer et intimt program for trio – kontratenor, ulike blokkfløyter og strykeinstrumenter. Med Kjell Mørk Karlsens nybearbeidede Fem folketoner som programmets tyngdepunkt, utforsker Ensemble C4 møtet mellom norsk folkemusikk og den europeiske barokktradisjonen. Programmet lar folketoner, salmer og instrumentalverk speile hverandre og trekker linjer mellom ulike uttrykk for religiøs musikk gjennom flere hundre år.
Gratis lunsjkonsert tirsdag 15. september kl 12.30 i Strømsø kirke (Drammen)


Jeg skal også få spille litt klassisk musikk i september! Barokkanerne og Emil Duncumb skal framføre to av Mozarts klaverkonserter i Universitetets Aula 23. september. Det blir garantert annerledes enn du er vant til å høre klavermusikk av Mozart! Hammerklaveret (og Emil Duncumb) er kjempeinteressant, og kanskje det nærmeste vi kan komme en historisk riktig framføring i dag? Kammermusikalsk og dynamisk blir det noe helt for seg selv.

Billetter her

Neste
Neste

Om ferie, filosofi og folkemusikk!